Lawh-i-Aqdas

Lawh-i-Aqdas

Den Aller Helligste Tavle.

Også kjent som "Tavle til de kristne".

Åpenbart av Bahá'u'lláh

Dette er den aller helligste tavle, sendt ned fra det hellige rike til den som har vendt sitt ansikt mot ham som er gjenstand for verdens tilbedelse og er kommet fra evighetens himmel, ikledd overopphøyet herlighet.

I Herrens navn, i den store herlighets Herres navn.

Dette er en epistel fra vårt nærvær til ham som navnenes slør ikke har maktet å holde tilbake fra Gud, jordens og himmelens skaper, så at hans øyne kan bli vederkveget i hans Herres dager, han som er hjelperen i fare, den selvbestående.

Si, o tilhengere av Sønnen! (Jesus) Har dere stengt dere selv ute fra meg på grunn av mitt navn? Hvorfor tenker dere ikke etter i deres hjerter? Dag og natt har dere påkalt deres Herre, den allmektige. Men da han kom fra evighetens himmel i sin store herlighet, vendte dere dere bort fra ham og forble nedsunket i likegyldighet.

Tenk på dem som forkastet Ånden (Jesus) da han kom til dem med åpenbart herredømme. Hvor tallrike var ikke de fariseere som hadde avsondret seg i synagoger i hans navn mens de jamret over sin adskillelse fra ham. Og dog – da gjenforeningens portaler ble slått opp og det guddommelige lys strålte fra skjønnhetens daglysning, så trodde de ikke på Gud, den opphøyede, den mektige. De unnlot å oppnå hans nærvær, til tross for at hans komme var lovet dem i Jesaias bok, så vel som i profetenes og budbringernes bøker. Ingen av dem vendte sitt ansikt mot den guddommelige gavmildhets daglysning unntatt slike som var blottet for enhver makt blant mennesker. Og dog, enhver som er skjenket makt og tillagt herredømme, hovmoder seg i dag over hans navn. Kom du enn videre ham i hu som dømte Jesus til døden. Han var datidens lærdeste i sitt eget land, mens han som bare var en fisker, trodde på ham. Vokt dere vel, og vær av dem som akter på advarselen.

Overvei likeledes hvor tallrike på denne tid de munker er som har avsondret seg i sine kirker og påkaller Ånden. Men da han viste seg ved sannhetens makt, unnlot de å nærme seg ham og blir talt blant dem som har fart såre vill. Lykkelige er de som har forlatt dem og vendt ansiktet mot ham som er alles attrå i himlene og på jorden.

De leser evangeliet og nekter dog å anerkjenne den overmåte herlige Herre til tross for at han er kommet ved sitt opphøyede, sitt mektige og nådefulle herredømmes kraft. Vi er i sannhet kommet for deres skyld og har båret verdens ulykker for deres frelse. Flykter dere fra den som har ofret livet så dere kunne bli vekket? Frykt Gud, o Åndens følgesvenner, og gå ikke i fotsporene til enhver geistlig som har fart såre vill. Tror dere at han søker sine egne interesser når han til alle tider har vært truet av fiendenes sverd? Eller at han søker verdens forfengeligheter, etter at han har vært fengslet i den ødsligste av byer? Vær rettferdige i deres dom, og følg ikke i de urettferdiges fotspor.

Åpne hjertets dører. Han som er Ånden, står i sannhet foran dem. Hvorfor holder dere avstand til ham som har aktet å føre dere nærmere et strålende sted? Si: Vi har i sannhet åpnet rikets porter for dere. Vil dere stenge dørene i deres hus like for nesen på meg? Dette er sannelig intet annet enn en alvorlig feil. Han er i sannhet kommet ned fra himmelen igjen slik han kom ned fra den første gang. Vokt dere, at dere ikke bestrider det han forkynner, slik folket forut for dere bestred hans ytringer. Således belæres dere av den sanndru, kunne dere bare fatte det.

Jordans elv er forenet med det største osean, og i den hellige dal roper Sønnen ut: “Her er jeg, her er jeg, o Herre min Gud!”, mens Sinai kretser rundt Huset og den brennende busk kaller høyt: “Han som er den attråede, er kommet i sin overjordiske majestet.” Si, se! Faderen er kommet, og det som ble dere lovet i riket, er oppfylt. Dette er det ord Sønnen skjulte da han til dem rundt seg sa: “Dere kan ikke bære det nå.” Og da den fastsatte tid var kommet og timen var slagen, skinte Ordet frem over Guds viljes horisont. Vokt dere, o Sønnens følgesvenner, at dere ikke kaster det bak deres rygg. Ta et godt tak i det. Bedre er dette for dere enn alt dere besitter. I sannhet, han er nær dem som gjør godt. Den time vi hadde skjult for jordens folks og de begunstigede englers kunnskap, er kommet. Si, han har sannelig båret vitnesbyrd om meg, og jeg bærer vitnesbyrd om ham. Han har i sannhet ikke ment noen annen enn meg. Dette bevitner enhver rettsindig og forstandig sjel.

Skjønt vi hjemsøkes av plager uten tall, kaller vi folket til Gud, navnenes Herre. Si, bestreb dere på å oppnå det som dere er blitt lovet i Guds bøker, og vandre ikke på de uvitendes veier. Mitt legeme har utholdt fangenskap så dere kan slippes fri fra selvets trelldom. Vend derfor ansiktet mot hans åsyn, og følg ikke i fotsporene til enhver fiendtlig undertrykker. Han har sannelig samtykket i å bli såre fornedret, at dere kan oppnå herlighet, og dere boltrer dere dog i likegyldighetens dal. Han bor i sannhet i den ødsligste av boliger for deres skyld, mens dere har tilhold i deres palasser.

Si, lyttet dere ikke til utroperens røst som ropte høyt i Bayánens ørken, idet han bragte dere de glade tidender om deres Herres komme, han den overmåte barmhjertige? Se! Han er kommet i vitnesbyrdets skjermende skygge, forlenet med avgjørende prov og bevis. Og de som i sannhet tror på ham, anser hans nærvær som legemliggjørelsen av Guds rike. Salig er det menneske som vender seg mot ham, og ve slike som fornekter ham eller tviler på ham.

Forkynn for prestene: Se! Han som er herskeren, er kommet. Tre frem fra sløret i din Herres navn, han som bøyer nakken på alle mennesker. Forkynn så for hele menneskeheten de glade tidender om denne veldige, denne herlige åpenbaring. Sannelig, han som er sannhetens Ånd, er kommet for å veilede dere til hele sannheten. Han taler ikke som tilskyndet av sitt eget selv, men som befalt av ham som er den allvitende, den allvise.

Si, dette er han som har forherliget Sønnen og har opphøyet hans Sak. Kast fra dere, o jordens folk, det dere besitter, og ta et fast grep om det som dere blir befalt av den allmektige, han som ihendehar det Gud har betrodd ham. Rens ørene og vend hjertet mot ham, slik at dere kan lytte til den vidunderligste kallen som er oppløftet fra Sinai, boligen for deres Herre, den herligste. Den vil i sannhet dra dere nærmere det sted hvor dere vil bemerke glansen av hans åsyns lys som skinner over denne lysende horisont.

O forsamling av prester! Forlat klokkene, og kom så frem fra deres kirker. På denne dag sømmer det seg for dere å forkynne Det Største Navn høyt blant nasjonene. Foretrekker dere å være tause mens hver en sten og hvert et tre roper høyt: “Herren er kommet i sin store herlighet!”? Vel er det med det menneske som iler hen til ham. Det regnes sannelig blant dem som vil få sine navn nedtegnet for evig, og som vil bli nevnt av skaren i det høye. Slik er det forordnet av Ånden i denne underfulle tavle. Den som kaller på menneskene i mitt navn, er i sannhet av meg og vil fremvise det som overstiger makten hos alle på jord. Følg Herrens sti, og gå ikke i fotsporene til dem som er nedsunket i likegyldighet. Vel er det med den sovende som vekkes av Guds bris, står opp fra de døde og styrer sine skritt mot Herrens sti. I Guds, den sannes, øyne anses et slikt menneske sannelig som en juvel blant mennesker og regnes blant de salige.

Si, i Østen har hans åpenbarings lys brutt frem. I Vesten har tegnene på hans herredømme vist seg. Overvei dette i deres hjerter, o folk, og vær ikke av dem som vendte det døve øre til formaningene fra ham som er den allmektige, den høyt lovpriste. La Guds bris vekke dere. Den har i sannhet blåst over verden. Vel er det med den som er blitt var dens duft og blitt regnet blant de forvissede.

O forsamling av biskoper! Dere er stjernene på min kunnskaps himmel. Min barmhjertighet ønsker ikke at dere skal falle til jorden. Min rettferdighet erklærer imidlertid: “Dette er det som Sønnen har forordnet.” Og hva som enn er utgått fra hans ulastelige, hans sanndru, troverdige munn, kan aldri forandres. Klokkene ringer i sannhet ut mitt navn og jamrer seg over meg, men min ånd fryder seg i åpenbar glede. Den elskedes legeme lengter etter korset, og hans hode ivrer etter spydet, på den overmåte barmhjertiges sti. Undertrykkerens overmakt kan på ingen måte avholde ham fra hans forsett. Vi har kalt alle skapte ting til å oppnå nærværet av din Herre, alle navns Konge. Salig er det menneske som har vendt sitt ansikt mot Gud, dommedagens Herre.

O forsamling av munker! Hvis dere velger å følge meg, vil jeg gjøre dere til arvinger av mitt rike. Og hvis dere forsynder dere mot meg, vil jeg i min overbærenhet døye det tålmodig. Og jeg er i sannhet den evig tilgivende, den overmåte barmhjertige.

O Syrias land! Hva har skjedd med din rettferdighet? Du er i sannhet foredlet av din Herres fottrinn. Har du fornemmet den himmelske gjenforenings duft, eller skal du regnes blant de likegyldige?

Betlehem er opprømt på grunn av Guds bris. Vi hører hennes stemme si: “O mest gavmilde Herre! Hvor er din store herlighet grunnfestet? Ditt nærværs liflige dufter har vekket meg, etter at jeg var smeltet i min adskillelse fra deg. Lovet være du, at du har løftet slørene og er kommet med kraft i åpenbar herlighet.” Bakenom majestetens og storhetens tabernakel ropte vi ut til henne: “O Betlehem! Dette lys har steget opp i øst og beveget seg mot vest, inntil det nådde deg i sin livsaften. Si meg så: Gjenkjenner sønnene Faderen og anerkjenner ham, eller fornekter de ham slik folket fordum fornektet ham?” Derpå ropte hun ut og sa: “Du er i sannhet den allvitende, den best underrettede.” Sannelig, vi ser at alle skapte ting beveges til å bære vitnesbyrd om oss. Noen kjenner oss og bærer vitnesbyrd, mens flertallet bærer vitnesbyrd og dog ikke kjenner oss.

Sinais berg er beveget av gleden over å skue vårt åsyn. Det oppløftet sin betagende røst for å forherlige sin Herre og sa: “O Herre, jeg fornemmer duften av ditt kledebon. Det synes meg at du er nær, ikledd Guds tegn. Du har foredlet disse egner med dine fottrinn. Stor er ditt folks velsignelse, om de bare kunne kjenne deg og innånde dine liflige dufter. Og ve dem som er i dyp søvn.”

Lykkelig er du som har vendt ditt ansikt mot mitt åsyn, for du har sønderrevet slørene, knust avgudene og gjenkjent din evige Herre. Koranens folk har reist seg mot oss uten noe klart prov eller bevis og piner oss stadig med en ny pinsel. I fånytte innbiller de seg at trengsler kan forpurre vår hensikt. Fåfengt er i sannhet det de har innbilt seg. Sannelig, din Herre er den som forordner hva han enn behager.

Aldri gikk jeg forbi et tre uten at mitt hjerte henvendte seg til det og sa: “Gid du ble felt i mitt navn og mitt legeme korsfestet på deg.” Vi åpenbarte dette avsnittet i epistelen til sjahen så det skulle kunne tjene religionstilhengerne til en advarsel. Sannelig, din Herre er den allvitende, den allvise.

La ikke de ting de har begått gjøre deg sørgmodig. De er sannelig likesom døde og ikke levende. Overlat dem til de døde, og vend så ditt ansikt mot ham som er verdens livgiver. Vokt deg, at ikke de likegyldiges uttalelser bedrøver deg. Vær du standhaftig i Saken, og undervis folket med fullendt visdom. Således pålegges du av jordens og himmelens hersker. Han er i sannhet den allmektige, den mest gavmilde. Om ikke lenge vil Gud opphøye din ihukommelse og vil med herlighetens penn nedtegne det som du ytret for hans kjærlighets skyld. Han er i sannhet beskytteren av dem som gjør godt.

Overbring min hilsen til ham som heter Murád, og si: “Salig er du, o Murád, for du kastet fra deg ditt eget begjærs tilskyndelser og har fulgt ham som er hele menneskehetens attrå.”

Si: Salig er den slumrende som vekkes av min bris. Salig er den livløse som belives ved mine gjenopplivende pust. Salig er det øye som vederkveges ved å skue min skjønnhet. Salig er den veifarende som styrer sine skritt mot min herlighets og majestets tabernakel. Salig er den fortvilede som søker tilflukt i skyggen av min tronhimmel. Salig er den sårt tørstende som iler hen til min miskunns stilleflytende vann. Salig er den umettelige sjel som kaster fra seg sine selviske begjær av kjærlighet til meg og inntar sin plass ved det taffel jeg har sendt ned til mine utvalgte fra den guddommelige gavmildhets himmel. Salig er den fornedrede som tar et fast tak i min herlighets snor, og den nødlidende som trer inn i skyggen av min rikdoms tabernakel. Salig er den uvitende som søker min kunnskaps kilde, og den likegyldige som klynger seg til min ihukommelses snor. Salig er den sjel som er blitt vekket til live ved min gjenopplivende ånde og har fått adgang til mitt himmelske rike. Salig er det menneske som min gjenforenings liflige dufter har beveget og bragt til å nærme seg min åpenbarings daggry. Salig er det øre som har hørt og den tunge som har båret vitnesbyrd og det øye som har sett og gjenkjent Herren selv i hans store herlighet og velde, forlenet med storhet og herredømme. Salige er de som har oppnådd hans nærvær. Salig er det menneske som har søkt opplysning fra mitt ords dagstjerne. Salig er den som har satt min kjærlighets diadem på sitt hode. Salig er den som har hørt om min sorg og reist seg for å bistå meg blant mitt folk. Salig er den som har gitt sitt liv på min sti og båret mangfoldige lidelser for mitt navns skyld. Salig er det menneske som, forvisset om mitt ord, har stått opp fra de døde for å synge min pris. Salig er den som er blitt henrykket av mine vidunderlige melodier og har sønderrevet slørene ved min makts kraft. Salig er den som er forblitt trofast mot min Pakt, og som verdens ting ikke har avholdt fra å oppnå min hellighets sete. Salig er det menneske som har løsrevet seg fra alt annet enn meg, som har svevet i min kjærlighets atmosfære, fått adgang til mitt kongerike, skuet min herlighets riker, drukket av min gavmildhets levende vann, lesket seg fra mitt kjærlige forsyns himmelske elv, gjort seg kjent med min Sak, forstått det jeg har skjult i mine ords skattkammer, og har skint frem fra den guddommelige kunnskaps horisont, beskjeftiget med å prise og forherlige meg. Sannelig, han er av meg. På ham hviler min barmhjertighet, min miskunn, min gavmildhet og min herlighet.